En sang til ungdommen
- Skrevet i 1942 (under 2.verdenskrig), typisk for perioden
- I de første krigsåra skrev hun også noveller i Allers og i 1942 kom diktsamlingen "Flukten til Amerika" som kanskje var en litt vågal tittel på den tiden (kunne skape konflikter med tyskerne)
- Motiv: fortellerens følelser og syn på krigen og motstandsbevegelsen, og beskriver litt hvordan hun opplever krigen
- Temaet: 2. verdenskrig, hvordan landet vårt som en nasjon opplever krigen, og hvordan de bare må stå og se på de grusomme handlingene som foregår uten å kunne gjøre noe med det. I slutten av diktet har fortelleren lagt vekt på ungdommen, som spilte en viktig rolle under krigen og for å komme ut av den.
- Tittelen står i samsvar til teksten ved at ”En sang til ungdommen” skal være som en oppmuntrende og motiverende tekst til ungdommene, om at de må holde seg sterke og kjempe for landets frihet og rettigheter. Selv om de helst vil unngå å krige, møtes de i hemmelighet for å stå opp for landet vårt.
- Diktet er episke fortellende fordi det forteller om en hendelse som har foregått over lengre tid.
- Jeg tolker diktet som om det har en jeg-person som forteller, siden vedkomne bruker ord som ”vi” og ”våre”, noe som viser at personen ser på seg selv som en del av hendelsen.
- Diktet har et AAA mønster, noe som vil si at det siste ordet i hver linje rimer på det siste ordet i forrige og neste linje. Eks:
”Steilt lot vi alle ømme ord forvitre. Vår munn var stum og våre øyne bitre. Vi kunne ikke flamme, bare knitre.”
- Diktet er bygget opp av relativt korte setninger, med en pause mellom hver setning.
- Diktet har en lettlest rytme, med korte, beskrivende setninger og enderim, som gir leseren visuelle bilder gjennom få ord.
- I starten av diktet beskrives det hvordan de holdte frykten og hatet inni seg à ”vår munn var stum og våre øyne bitre”, og ”vi kunne ikke flamme, bare knitre” (turte ikke gjøre noe, bare se på)
Gjennom diktet får de mot i seg til å danne en motstandsbevegelse, til tross for at frykten de bærer. Dette er en kontrast og utvikling fra starten, da de kun sto og så på at landet ble nedkjempet. à ”Motvillig møttes våre redde hender en vår kveld og ble hemmelige venner.”
- Ord som gjentas ofte i diktet er ”vi” og ”vår/vårt”, som symboliserer felleskap og nasjonalfølelse, og at ”vi-personene” står sammen i medgang og motgang.
- Det er flere metaforer i diktet, blant annet ”Vår munn var stum og våre øyne bitre”, som betyr at de i starten hadde handlingsfrykt, samtidig som hatet bygget seg opp i dem.
- Jeg tolker diktet som en form for å stå opp for sitt eget land, og at nordmennene hadde en viss patriotisk følelse i seg under krigen, et ønske om å være frie og selvstendige. Budskapet er nokså sentralt, med tanke på hvor mange nordmenn som ble preget av krigen.
No comments:
Post a Comment